INGEN DAGER ER LIKE

Alle har dager hvor man føler seg sliten, uopplagt og lett irritabel.
Noen har uker hvor ting føles håpløst , mens andre er deprimerte over lengre perioder.
Vi lever i en hver dag hvor alt skal skje på en gang, og gjerne raskest mulig og med et godt resultat.


Det er ikke rart at mange har slike dager, og vanskeligere perioder enn andre.
Helsa skal være på topp, så man fungerer jobb, hvor man gjerne skal yte sitt beste og enda litt mer.
Gjerne ofre noe av fritiden, som er en selvfølge hvis man skal gi et inntrykk av at man tar jobben sin mer enn seriøst.
Gjerne stille opp hvis andre får problemer, sykdom etc. Og gjør man ikke det, kan man heller ikke regne med å få noe tilbake.
Vi må hele tiden tenke, mens vi gjør alt det vi skal gjøre. Passe på hvordan vi går, sitter og står så vi ikke belaster feil og får rygg eller nakke problemer.
Vi skal være positive mot alle vi møter, også hvis vi er små syke eller har kroppslige smerter, og i tillegg skal vi ha nok overskudd til alt som kommer etter.
For alt det man ikke får gjort når man jobber,må man prioritere etter på.
Gjerne trene minimum to ganger i uken for å få mer over skudd og får å holde seg i form.
Har man hatt en lang dag er det fort gjort å miste denne rutinen hvis man har en dårlig periode.
Venner og familie krever sitt, og de må man prioritere etter jobb, eller i helgene.
Etter en lang dag på jobb, kanskje en kaffe "date" med en venninne, så er det kanskje ikke familie selskap man drar i på en fredag`s kveld når man er sliten og trøtt.
Har man kjæreste er det gjerne han/hun man ønsker å bruke tid på, og da er det fort gjort å falle av lasset. Noen kjenner seg sikkert igjen når det gjelder å få tlf fra venninner som sier" nå er jeg skuffet over deg, du har aldri tid til meg jo" eller "nå er det min tur til å bli prioritert".
Samvittigheten kommer gjerne krypende og man sier; "Ja, la oss gjøre en avtale"
Avtalen skal holdes, og nye og uforutsette ting dukker opp" skuffelsen blir større.
Du føler at du glipper fra familien, jobben krever mer av deg,og plutselig så har du mistet begrepet om å si "Nei! Nå er det nok"!
For hvordan skal man klare å si NEI! til noen uten at det blir tatt feil opp?
Alle ønsker oppmerksomhet, og gjerne ha noen å prate med.


Alle vil strekke til så langt det lar seg gjøre. I et øyeblikk hvor man egentlig burde si til seg selv "Nå er det min tur til å slappe av"
Å slappe av, bruke tiden på seg selv og samle positiv energi, gjør man det motsatte og til slutt så sier kroppen stopp. Noen blir psykisk psyke, mens andre får kjenne det fysisk, og lar man det gå for langt kan man få problemer med å komme seg opp igjen.
De fleste har garantert kjent på det at man gir og gir, men ikke får noe tilbake.
Eller at man ikke strekker til slik man ønsker,
men også det at man får den følelsen"jeg er ikke god nok" Dette kommer nok en gang av høye forventninger fra andre. Jeg er sikker på at de som forventer, er ikke de som gir like mye!
Selv om mange er sterke personer, og tenker at det finnes mange som har det verre.
Skal man ikke tenke denne tanken, heller tenke på seg selv.
Jeg tror det er der feilen ligger også, at tankene styrer kroppen og man klarer ikke å slappe av.
Hvis man klarer å forvente mindre av andre, vil man da også merke at andre forventer mindre av oss, eller er det slik at andre da forventer det dobbelte? jeg syntes det er vanskelig å si!


Mange spør seg selv hvorfor de er deprimerte, eller hvorfor de får migrene?
Noen ganger er det lett å føle seg som den eneste, da ingen rundt gir inntrykk for at de sliter med det samme.
Fler enn vi aner har en eller annen form for negative tanker, depresjon,angst eller annet.
Vi bare ser det ikke, fordi så mange i dag er så opptatt av å skjule sine problemer i stedet for å være ærlig om det.
Vi forventer for mye av hverandre!
Det handler om å gi og ta.
Og hvis man bare gir,uten å få noe tilbake, skal man slutte å gi etter min mening.
Er det noe jeg har lært meg mer og mer etter hvert som jeg gled over tyve årene, er å ikke bruke energi på de eller det som ikke gir deg noe.
Vi hører det fra andre, så tenker vi "fra i morgen så skal jeg lese the secret" Jeg skal lære meg å tenke annerledes og jeg skal lære meg å si "NEI"!
Men så går det en uke, en ny dag kommer og du har virkelig ikke lyst til å stå opp av sengen, da alt føles tungt.
Livet vender ryggen og nå skal du prestere igjen!
Tankekraften styrer alt "Ikke glem det" sier du til deg selv.
Hvis man kan akseptere at alt ikke er perfekt og at man har lov til å ha en dårlig dag.
Hvis man kan akseptere at man har negative tanker og at man inn i mellom ikke klarer alt.
Så tror jeg den aksepten etter hvert kan snu til sin egen fordel!