Vel,akkurat nå har jeg bare lyst til å pakke sekken og dra lang av gårde til en øde øy uten noen ,og bare la alle bekymringer ligge igjen her hjemme. Jeg hadde liksom planene klare for dagen i dag,og dette skulle bli en kjempe fin helg hvor planene var å reise til Hamar i dag. Det kunne selvfølgelig ikke gå min vei i dag heller,tvert i mot måtte jeg våkne opp til et helvete.
Følelsen av å reise seg opp av sengen,og føle at jeg nesten var tilbake der jeg var for en stund siden hvor jeg ikke klarte å bevege meg,kom nesten som et sjokk. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg plutselig skulle få smertene så intenst tilbake, etter å ha vært så bra i ryggen så lenge.
Men så slo det meg at det kunne være kortison sprøyten som var helt ute av kroppen, etter tre måneder på beina. Men det skulle ikke være nok,da jeg sjekket kontoen min var ikke pengene mine inne,og det var gjort en stor feil,som kan ta dager å rydde opp i. HERREGUD. Jeg merket at jeg bare hadde lyst til å skrike inn i røret til hun som satt i andre enden,men tenkte for meg selv "bare vær hyggelig du,og ikke ta meg alvorlig,så skal vi se hvor lenge du beholder jobben din"!!
Når det var sagt,så skulle jeg lage meg en kaffe og litt frokost,ja..
Da var det jo selvsagt bare en ting som manglet,nemlig prikken over i`en på motgangsfronten.
Hacking av facebook og konto for tredje gang! Er det virkelig mulig?
Dette er bare helt utrolig! Da jeg skulle inn på bruker kontoen min i dag tidlig kom jeg faen ikke inn,ble heller møtt av et spørsmål som lyder som følger "Husker du at du endret ditt passord i går Kl:07.24" ? Selvfølgelig husker jeg ikke at jeg endret mitt passord i går Kl:07.24 for da lå jeg å sov!
Og så vidt jeg da ikke går i søvne,slår på PC`n ,endrer status,setter den tilbake nøyaktig på samme plass,i tilegg er inne å endrer passordet på hotmailen i tilegg,så er dette en syk jævel som ikke ønsker å la meg være i fred. Hvordan kan en person være så desperat at han eller hun kan hacke seg inn i andres private liv både på face og mail? For noen måneder siden skjedde nøyaktig det samme,og jeg var igjennom et helvete for å si det mildt,og måtte bruke 30 timer av fritiden min på å ordne opp,snakke med administratorer, få tak i en etterforsker osv. Jeg begynner nesten å gråte av tanken på å gjøre det samme på nytt. Jeg er for sliten rett og slett. Facebook betyr ikke så mye for meg,det er verre med mailen. Private brev og viktige mail jeg har fra andre. Jeg ser veldig alvorlig på dette,og finner meg snart ikke i dette. Man kan jo ha en følelse og en anelse av hvem man tror kanskje har kunnskaper og er i stand til å klare noe slikt,men man skal jo også være careful med slikt,så lenge man ikke vet noe for sikkert. Ah,det var den dagen!