Som en levende dokke med stirrende øyne
ligger hun naken i sneen
Is dråper renner nedover skinnet som tårer
Og lyseblå lepper som er stivnet fast
Vinden danner sirkelbevegelser som
kaster kulden som stein mot hennes kropp
Stillheten kaster seg brått over vinden
Og isen stivnet fast under henne
Hun etterlater seg en gull lenken på venstre håndledd
Hvor det står skrevet ”evig din”
Hun ventet forgjeves
For vinteren tok hun under sitt kalde teppe
i evig tid.
Hva syntes dere om bildene og diktet mitt?
For noen nydelige bilder ,ikke minst dikt:D
SvarSlettVakker med stor V
SvarSlettDu skriver fantastisk bra Veronica,ikke rar romanen din solgte bra;)
SvarSlettNYDELIG_)_)
SvarSlettFikk tårer i øynene av diktet ditt! kjempe vakkert skrevet, samtidig rørende trist
SvarSlettFlink du er snuppelupp
SvarSlettNydelig skrevet,du er så flink
SvarSlettVeldig bra Veronica:)
SvarSlett