What`s wrong with me?

Jeg har holdt kjæresten min våken halve natten pga intense smerter i ryggen, beina, helen, armen og magen. Om det er så forferdelig som det høres ut som ? Ja det er det faktisk.. I flere år har jeg hatt kronisk smertebetennelse, og presset meg selv på så mange områder, selv om jeg har visst at jeg kanskje burde tatt det mer med ro. Det er kanskje lett å si, men ikke lett å gjennomføre når kroppen skriker etter å komme seg ut og finne på ting..Ikke bare shoppe, ,men være aktiv som å trene og gå lange turer. Noe jeg ikke har hatt mulighet til på over 2 år. Kroppen stritter i mot, og jeg ber om å bli sengeliggende. Jeg er lei av å late som jeg har det bra.. For jeg har ikke hatt det bra på veldig lenge!
Jeg har hatt små perioder hvor kroppen har taklet mer, hvor jeg har kunnet jobbet mer og vært mer aktiv, men dette er kun pga kortisonen jeg har tatt i ny og ne. Sist mandag tok jeg min syvende kortisonsprøyte i løpet av året som har vært, og ja jeg har blitt mye bedre av den, men mens jeg har hatt vondt på et område har jeg overbelastet et annet sted på kroppen og fått senebetennelse der.Jeg er akkurat kvitt betennelsen i den ene tåa, kortisonen hjelper ikke på bekkenet eller helen, og jeg må kanskje sette fler sprøyter.
Spørsmålet er hvor mye kroppen min kan tåle, i og med at jeg er såpass ung. Det kan være det blir sykehusinnleggelse på meg i de nermeste ukene hvis ikke ting snur, fordi kroppen min er sliten og jeg tåler faktisk ikke mer snart..Jeg har heldigvis hatt god hjelp av mamma, kjæresten min og bloggen..som har vært der for meg uansett hva og når..Jeg har på en måte latt som ting har vært helt bra de siste årene, men det har jo ikke, selv om jeg har hatt noen fantastiske øyeblikk.. Kjæresten min betyr alt i hele verden for meg, og jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg hadde taklet dette alene. Jeg er jo ikke alene, men når man har det så vondt så ønsker man kun at personen man elsker i hele verden skal være der for en.
Jeg har spurt meg selv mange ganger" hva har jeg gjort for å fortjene dette"? Mens jeg samtidig tenker at "det er mange som har det verre" men hvem ville ikke gått på veggen og havnet i kjelleren med intense smerter i mange år, etter å ha prøvd både akupunktur, ionebehandling, healing, fysio, kiropraktor,osteopat..Inn og ut av ryggklinikker, ct, mr, sykehus, you name it!! Jeg er så lei nå at jeg har rett og slett ikke ord! Jeg vet det er skummelt å gi opp, men jeg har et lite snev av styrke til å fortsette litt til. Jeg kan ikke legge meg ned å tenke at her skal jeg bli og råtne for resten av mitt liv.
Så om noen av dere klager over noen høyhelte sko dere ikke klarer å gå i ? Da kan dere tenke dere hvordan jeg har det. Jeg vet jeg syntes synd på meg selv nå, men jeg kan ikke noe for det!
Husk at jeg setter pris på dere som leser bloggen min, og at for hver kommentar dere legger igjen, så er det en liten slags hjelp/opptur for meg til å tenke positivt! Tusen Takk!!