UTE AV VERDEN

I går kveld da jeg lå i sengen,lå det en roman på en hylle som fanget min oppmerksomhet.

"Ute av verden" skrevet av forfatter Karl Ove Knausgård.Jeg startet å lese og ble raskt dratt inn i historien om det besettende,mektige og inspirerende.

Jeg sov over hos pappa.Inne i skogen.

Fikk ikke sove, på grunn av helikopter og patruljebiler som leter etter en savnet mann.

En mann som enda ikke er funnet.Hadde det ikke vært for at han var 76 og helt sikkert druknet i et vann,hadde jeg nok lagt fra meg "Ute av Verden" og plukket opp en krim i stedet.

Det er noe med denne stemningen rundt kan man si.

Men slik var det altså ikke.Jeg havnet fort i Nord-Norge og når jeg leste detaljene forfatteren har skrevet og skildringen av Miljøet.Og disse tankene om minnene han ikke blir kvitt. Besksrivelsen av hvordan de har festet seg.

Det første jeg tenkte når jeg hadde lest et stykke var at dette kanskje er en historie fra virkeligheten.Kanskje ikke hans egen virkelighet, men en annens

En ung lærers forelskelse og forførelse av en av sine 13-årige elever.

Omtale fra forlaget:

Vinner av Kritikerprisen 1998. Året er 1996. Den 26 år gamle Henrik Vankel befinner seg i Nord-Norge. Han jobber som lærervikar. Han har det bra. Til det en dag går opp for ham at han er forelsket. I en av sine elever. At han vil ha henne. At det er alt han vil. Med utgangspunkt i forholdet mellom Henrik og den unge piken Miriam fortelles her en besettende - og paradoksalt nok - ren kjærlighetshistorie. Men det er bare begynnelsen. Boken Ute av verden er også beretningen om en ung manns oppvekst i Norge på 1980- tallet.I en familie og en verden der skam og skyldfølelse er blant de sterkeste drivkreftene.

Dette er en bok mange mener noe om.
Så les den og døm selv.
Jeg gleder meg til å lese den ferdig,så skal jeg dømme da!